Det trengst å klippes litt på potteplantene iblandt. Visne blomster, ett dødt blad, noen blir bare for store. Det var under en slik runde i dag at jeg snudde på en bortest ved vinduet og der var det kommet en blomst. Bare synlig fra utsiden:
Dette er Rosengravmyrt “Little” (Catharanthus roseus).
Sådd ifjor og brukt som potteplante i stuevinduene (kan bli mange planter når en sår selv), og før om årene har jeg kastet de etter blomstring for de blir ranglete etterhvert. Men denne ble klipt ned og kom med blomster igjen ifjor. Den har overvintret i vinduskarmen og fikk hard nedklipping i vinter før den fikk stå en stund under plantelys. Det er igjen blitt en kompakt plante og nå også med blomster. Det blir mange fler for det er bra med knopper. En som fikk en plante av meg ifjor, fortalde at den hadde trivdes utendørs også. Kanskje jeg skal prøve i en verandakasse i år? De som jeg har sådd iår har ikke kommet i blomstring ennå, men det blir sikkert i løpet av april.
Så fin den var. Kjekt med de som kommer igjen.
Blir man ikke ekstra glad i de plantene man har drevet frem selv? Liten blomst, stor glede. Lykke til videre med denne.