16. mars 2010 I dag ble det mye snø etterhvert. Kaos på veiene og stengt på flyplassen. Men det går nå over. Jeg har siden jeg plasserte de tidligste blomstene ved husveggen, alltid hatt blomster i hagen før 15.mars, snøklokker, iris og vinterblomst. Att de innimellom blir nedsnødd igjen, er en annen sak. I år er det ikke håp om at de tidlige gledessprederne er i rute. Bildet er tatt i dag etter at snøværet ga seg i kveldinga.
 Må bli litt varmere før irisen blomstrer, den er ganske lav Værmeldingen tilsier at vi fortsatt skal ha vinter, så det er greitt med litt snø når det først skal være kaldt. Det er ikke mye snø heller, men det kom på ganske kort tid i dag. Jeg sliter litt med at drivhuset er nedsnødd og kaldt, begrensa hvor mange planter innefra jeg får satt ut dit. Løvemunn, stemor og fioler er allerede der, de tåler litt og stemor og fioler skal i friluft så snart været snur litt. Krokusen er satt på verandaen i blomst, vi får se hva de sier når det blir over pluss. Det var ingen grunn til at de skulle blomstre ferdig i drivhuset(varmt der så sant sola stikker fram, var oppe i 16 grader i dag også før det skya over).
Jeg holder meg inne og nyter det som blomstrer, her representert ved en kaktus:
14. mars 2010 Helga var satt av til økten med å få¨tatt inn georginene fra vinterlagring (frostfritt, kaldt og tørt i isoporkasser ute i drivhuset). Når lokkene ble tatt av såg det ikke så bra ut, noe muggent og noe råttent. Det var absolutt døden for to begonier og de fleste kala. Men etter å fått alt i potter nå, har jeg nok georginer. Bare en jeg vil sakne for den synes jeg var pen og hadde bare en slik med stripete blomst(frøsådd mix)
 Georgine i forkant er savnet for den var frøsådd ifjor og jeg hadde bare en
Det er september ifjor som er årsaken til elendigheten, da drukna det som stod i potter. Vi hadde tre tørre måneder ifjor sommer, så kom nedbøren i ett jafs. To begonia drukna fordi det visste seg å være hull i takrenna på feil plass.
Opptelling viser at det ble 44 potter med georginer og 22 glaminer. Største georgineknollen veide 2,4 kg og den ble til fire nye. Så det er det nok georginer. Gladioler, kala og begonia er det dårlig med. Såvidt noen overlevende, kanskje det må ett innkjøp til. Nå står alt på kjøkkenbordet og på spisebordet, og det er ikke plass til matinntak der. Forsåvidt enkelt å finne plass til før de spirer og trenger lys, og rekner med at det er greitt å sette de ut i drivhuset snart. Var verre i ifjor for da var det bl.a 70 georginer, og så mange har jeg ikke plass til i hagen engang, heldigvis fikk jeg gitt bort en god del. I tillegg har jeg sådd noen georginer også, og de begynner å bli store. Jeg synes at georginer er flotte planter som tåler sommeren her. Duftgladiolene har overvintret ilag med georginene og de ser helt fine ut etter vinteropphaldet. Får hive boksene med duftgladioler opp på skapet i gangen ilag med fresiaen som har overvintret varmt. De får ikke tildelt jord får de begynner å spire selv i mørket. Men det er vel snart regner jeg med. Både duftgladiolene og fresiaen er beregnet på å pynte opp inne, er utmerkete bukettblomster. Det blir spennende å få se fresiaen jeg sådde ifjor i blomstring, den rakk såvidt å komme med knopp første året.
12. mars 2010 23. mars 2010 Oppdatering: Anemonen er en Heteractis magnifica og har budd i dette akvariet siden 2003. Takk til Erik som var tidligere eier. Denne sorten anemone skal være vanskelig å holde i live, akkurat dette eksemplaret vet ikke det. Den kom til Bodø fra Singapore.
Siden vinteren ikke slipper taket, får en kose seg med det som minner om sørligere strøk. Jeg har fått ett forslag på hvilken anemone dette er ut fra ett bilde, men legger ut videoen i håp om sikrere identifikasjon. Anemoen og klovneparet ble kjøpt ilag med akvariet og kom til oss våren 2005. Hvor lenge akvariet hadde stått før det, vet jeg ikke. (dårlig hukommelse)
[kaltura-widget uiconfid=»535″ entryid=»0_n4d6aj46″ width=»400″ height=»330″ addpermission=»» editpermission=»» /]
De to klovnene og anemoen har trivdes godt hele tiden. Anemoen kan godt sluke en reke til middag (vanlig reke kjøpt på kaia), men siden den er stor nok får den mindre mat nå enn før. Den er effektiv og karrer til seg mat når vi forer fiskene. Anemoen har alltid stått på samme steinen og samme plass (var samme plass i karet før flytting for 5 år siden også. Den liker tydeligvis god strøm, for den har sett bedre ut etter vi oppgraderte pumpene i karet. Nå ser vi på anemoen (den begynner å flytte på seg) når pumpene må renses. For noen år siden begynte den å flytte seg til høyre og tok da kjapt livet av koraller som stod midt i karet. Men no har den steinkorallen som står ved siden overlevd (og vokst noe) over levd mer enn to år. Det er neslegift i tentaklene og jeg får sår hud hvis jeg kommer borti den, men klovnefiskene er tilvent giften og tåler å bu der.
Mjukkorallen som står bak anemoen vokser fort og må beskjæres (stor skarp kniv må til og det er en ekkel sak å skjære i), den korallen tåler anemoen og anemoen flytter seg litt når den blir for påtrengende. Fram med kniven.
10. mars 2010 Første fiolen blomstret idag. Egentlig har jeg tenkt å ha de i en verandakasse ute snart, det må bare slutte å snø og krype over null grader.
 Alltid tidlig ute og tåler litt frost Helt greitt at den begynner å blomstre nå, så kommer den godt igang før den må ut i «kulden». Når en setter de i en verandakasse så kan en sette de under tak eller eventuelt putte de i drivhuset, hvis det skulle komme ille vintervær igjen. Det ser ut på værmeldingen som om det skal snø en uke til, og siden vi har hatt barfrost i mengder i vinter er telen djup. Da er det kanskje en fordel med at det er tynt jordlag her før en kommer ned på steimassene. Telen slipper sikkert fortere da, særlig for det er så godt drenert. Er ingen ekspert på tele, men det er min teori. Vanlige sommerblomster og georginer skal ikke ut før etter 20. mai likevel. Det er min grense for å unngå overraskelser for de plantene som ikke tåler en frostnatt.
4. mars 2010 Tror til og med isbreen har fått lite nedbør i vinter, ellers aner jeg ikke hvorfor den idag framstod som temmelig blå.
Engabreen (offiselt Engenbreen) er en brearm av Svartisen ned mot Holandsfjorden. Mannen var sørover kysten på arbeid idag, og han har ikke sett den så blå før. Det er lenge siden jeg var der, men synes å huske at den var hvit om vinteren.
|
|
|
