Solen er kommet og idag når ho endelig fikk sjansen, så lyste den opp lenge. Nok til at jeg fikk se hvordan noen vinduer såg ut etter nyttårsstormen (antagelig). Når en bur nære sjøen så vasker en oftest vinduene i november og januar. Det vil si at en må få av saltlaken fra siste storm. Det er ikke snakk om finpussing, men ett spørsmål om å kunne se ut på verden. 
Jeg sådde flere frø, og mannen var ute med fotoapparatet:
Vi ser havørnene nesten alltid, men de er vanskelig å komme nær innpå.
Hei
Ble så fascinert av havørnbildet ditt.Og de flotte fjellene i headingen din.
)
Og jo, saltlaken renner på vinduene her og, ved Trondheimsfjorden. Kraftig vind i dag og.
Havørna ja. Den segler over her innimellom. Men vi har noen turer til Tautra i året, der er det mange havørn. Telte over 30 en gang, og da satt en ungørn i en einebusk noen meter fra meg. (den gang uten kamera..)
Flott landsdel du bor i. Vi skal få se den til sommeren, da vi tar ferien fra Trondheim og opp til Lofoten i bobil. Vi gleder oss
Ha en fin søndag
)
Har ikke fått sett hele bloggen din enda, det ble litt seint i kveld,-)Får ta det i morgen