Jentungen på 10 år er aldri blitt belemra med å bli sammenligent med noen: At ho er lik den ene eller den andre. Slekta bur for langt unna og besteforeldrene har aldri sagt noe, når de har vært her. I går så fikk jeg sendende fra min mor en jubileumsbok: «Todalen idrottslag 100 år». Min mann ble den første som bladde i den og oppdaget meg som 8-åring på ett fellesbilde med 45 barn (hele ungeskokken i bygda?) Det var tatt i anledning en treningssamling med selveste Harald Grønningen på besøk. Så jeg lurte på hvordan han så sikkert plukket ut meg: jeg såg min datter sa han. Da ble 10-åringen tilkalt og bedd om å se på samme bildet og se etter noen hun kjente, og det gikk bare sekunder: Der er jeg, sa hun.
Leave a Reply