30. mars 2010
Ikke så ofte å se her, men idag var noen sangsvaner på kort besøk. Flotte fugler:  
Jeg sendte ut min datter etter sin far for at ho skulle få se svanene, men svanene ble skremt av en hund så besøket ble kort. Så ho måtte greie seg med bildene hun også.
Jeg prøver å få mannen til å fotografere innbyggerne i akvariene, idag er iallefall rutene blitt skrapa på innsiden. Så sa han noe om at det var for lite lys for speilreflekskameraet, og det skjønner jeg ikke med 250 watt metallhalogenlamper over akvaria. OK da måtte jeg prøve å få til noe med husets litt mindre kamera (mannen sitt det også). Wrassene måtte jeg gi opp, de er for vimsete og raske(må bruke speilrefleks), men jeg fikk ett bilde av ekteparet. Det er kardinalfisk (akvarieoppdrett), og det er slik med disse fiskene at hvis det ikke er ett «par» (ikke bare hun og hann), blir det bare 1 tilbake i karet. Disse to oppfører seg pent og har ikke sett behov for noen ekteskapsrådgiver ennå. Eneste jeg tror på som rådgiver i dette karet er kirurgen, den ser rolig og behersket ut. Det var litt av ett syn når han møtte grinebiteren (tomatklovnefisken som biter alt og alle) for første gang. Tomatklovnen er størst(breiskuldra) og de ble stående nase mot nase i karet, og jeg lurte på hvem som skulle bli sjef. Men uten å vise aggresjon, er kirurgen blitt ubestridt sjef. Her er kardinalparet:
 Kardinalfisk, Pteroapogon kauderni Jeg ser fram til at kulden skal slippe taket (imorgen ifølge værmelderne) og det blir noe mer vårlig ute. Dessverre er jeg uten uterullestol og må vente til jeg får en. Venter på samme rullestol som ifjor vår(en jeg klarer å sitte i), og har ikke lenger gamlestolen(noe upålitelig i ifjor sommer) engang. Ennå er det snø, men med 5-6 plussgrader og full sol vil det snart bli krokusblomstring. Får håpe på det beste og at jeg kommer meg ut i hagen til vårblomstringa.
23. mars 2010
Mannen er i Oslo og skal ta med seg en kasse med fisk og koraller oppatt. Han kommer rundt midnatt og jeg er spent på hvordan dyrene har det etter reisen .
Bl.a skal han ha med seg en kirurgfisk, Acanthurus pyroferus. De kalles kirurgfisker fordi de har en skalpelllignende sak de kan felle ut ved haleroten. Den blir brukt til forvar og kamp med artsfeller(sikkert bare hannene som absolutt må slåss). Den forrige kirurgen vi hadde (Zebrasoma desjardini) såg jeg med knivene ute en gang(på 5 år) da den ble skremt av noe, den ble ganske fryktinngytende i kampposisjon. Den nye skal være i puberteten, altså i ferd med å skifte farge til voksendrakt. Den er helgul som ung. Bildet er tatt i butikken sist mannen var i Oslo. Skal være akkurat denne fisken vi skal få(kjøpe). Håper den vil trives her i huset.
 Kirurg Acanthurus pyroferus i ungdomsfarger
Han skal ha med seg noe flere fisker og noen koraller også. Det får bli bilde av nykomligene når de har slått seg til ro. Det blir iallefall nattarbeid når dyrene sakte og sikkert skal akklimatisere seg til akvarievannet her.
For dere akvarieinteresserte:
Ikveld fikk jeg opplysninger fra tidligere eier av anemonen i videosnutten om hva den heter: se oppdateringen
16. mars 2010
I dag ble det mye snø etterhvert. Kaos på veiene og stengt på flyplassen. Men det går nå over. Jeg har siden jeg plasserte de tidligste blomstene ved husveggen, alltid hatt blomster i hagen før 15.mars, snøklokker, iris og vinterblomst. Att de innimellom blir nedsnødd igjen, er en annen sak. I år er det ikke håp om at de tidlige gledessprederne er i rute. Bildet er tatt i dag etter at snøværet ga seg i kveldinga.
 Må bli litt varmere før irisen blomstrer, den er ganske lav Værmeldingen tilsier at vi fortsatt skal ha vinter, så det er greitt med litt snø når det først skal være kaldt. Det er ikke mye snø heller, men det kom på ganske kort tid i dag. Jeg sliter litt med at drivhuset er nedsnødd og kaldt, begrensa hvor mange planter innefra jeg får satt ut dit. Løvemunn, stemor og fioler er allerede der, de tåler litt og stemor og fioler skal i friluft så snart været snur litt. Krokusen er satt på verandaen i blomst, vi får se hva de sier når det blir over pluss. Det var ingen grunn til at de skulle blomstre ferdig i drivhuset(varmt der så sant sola stikker fram, var oppe i 16 grader i dag også før det skya over).
Jeg holder meg inne og nyter det som blomstrer, her representert ved en kaktus:
14. mars 2010
Helga var satt av til økten med å få¨tatt inn georginene fra vinterlagring (frostfritt, kaldt og tørt i isoporkasser ute i drivhuset). Når lokkene ble tatt av såg det ikke så bra ut, noe muggent og noe råttent. Det var absolutt døden for to begonier og de fleste kala. Men etter å fått alt i potter nå, har jeg nok georginer. Bare en jeg vil sakne for den synes jeg var pen og hadde bare en slik med stripete blomst(frøsådd mix)
 Georgine i forkant er savnet for den var frøsådd ifjor og jeg hadde bare en
Det er september ifjor som er årsaken til elendigheten, da drukna det som stod i potter. Vi hadde tre tørre måneder ifjor sommer, så kom nedbøren i ett jafs. To begonia drukna fordi det visste seg å være hull i takrenna på feil plass.
Opptelling viser at det ble 44 potter med georginer og 22 glaminer. Største georgineknollen veide 2,4 kg og den ble til fire nye. Så det er det nok georginer. Gladioler, kala og begonia er det dårlig med. Såvidt noen overlevende, kanskje det må ett innkjøp til. Nå står alt på kjøkkenbordet og på spisebordet, og det er ikke plass til matinntak der. Forsåvidt enkelt å finne plass til før de spirer og trenger lys, og rekner med at det er greitt å sette de ut i drivhuset snart. Var verre i ifjor for da var det bl.a 70 georginer, og så mange har jeg ikke plass til i hagen engang, heldigvis fikk jeg gitt bort en god del. I tillegg har jeg sådd noen georginer også, og de begynner å bli store. Jeg synes at georginer er flotte planter som tåler sommeren her. Duftgladiolene har overvintret ilag med georginene og de ser helt fine ut etter vinteropphaldet. Får hive boksene med duftgladioler opp på skapet i gangen ilag med fresiaen som har overvintret varmt. De får ikke tildelt jord får de begynner å spire selv i mørket. Men det er vel snart regner jeg med. Både duftgladiolene og fresiaen er beregnet på å pynte opp inne, er utmerkete bukettblomster. Det blir spennende å få se fresiaen jeg sådde ifjor i blomstring, den rakk såvidt å komme med knopp første året.
12. mars 2010
23. mars 2010 Oppdatering: Anemonen er en Heteractis magnifica og har budd i dette akvariet siden 2003. Takk til Erik som var tidligere eier. Denne sorten anemone skal være vanskelig å holde i live, akkurat dette eksemplaret vet ikke det. Den kom til Bodø fra Singapore.
Siden vinteren ikke slipper taket, får en kose seg med det som minner om sørligere strøk. Jeg har fått ett forslag på hvilken anemone dette er ut fra ett bilde, men legger ut videoen i håp om sikrere identifikasjon. Anemoen og klovneparet ble kjøpt ilag med akvariet og kom til oss våren 2005. Hvor lenge akvariet hadde stått før det, vet jeg ikke. (dårlig hukommelse)
open source video, online video platform, video streaming, video solutions
De to klovnene og anemoen har trivdes godt hele tiden. Anemoen kan godt sluke en reke til middag (vanlig reke kjøpt på kaia), men siden den er stor nok får den mindre mat nå enn før. Den er effektiv og karrer til seg mat når vi forer fiskene. Anemoen har alltid stått på samme steinen og samme plass (var samme plass i karet før flytting for 5 år siden også. Den liker tydeligvis god strøm, for den har sett bedre ut etter vi oppgraderte pumpene i karet. Nå ser vi på anemoen (den begynner å flytte på seg) når pumpene må renses. For noen år siden begynte den å flytte seg til høyre og tok da kjapt livet av koraller som stod midt i karet. Men no har den steinkorallen som står ved siden overlevd (og vokst noe) over levd mer enn to år. Det er neslegift i tentaklene og jeg får sår hud hvis jeg kommer borti den, men klovnefiskene er tilvent giften og tåler å bu der.
Mjukkorallen som står bak anemoen vokser fort og må beskjæres (stor skarp kniv må til og det er en ekkel sak å skjære i), den korallen tåler anemoen og anemoen flytter seg litt når den blir for påtrengende. Fram med kniven.
Opp…
|
|
|
